Intervju med Di Derre

di_derre_gitte_johannessen.jpg

Di Derre med Jo Nesbø i spissen, er for mange selve lyden av norsk 90-talls-pop. Bandet har vært en folkefavoritt i så mange år at de kan kalles en institusjon i norsk musikk liv. Slagere som «Jenter» og «Rumba med Gunn (1-2-3)» har lokket frem allsang blant nordmenn i en årrekke, og ført til at bandet for alltid har skrevet seg inn i den norske sangboka. Vi har tatt en prat med Unni Wilhelmsen, musikant i bandet:  

 

Hva er ditt beste Drøbak-minne? 

Det var på vei over Drøbaksundet med en barndomsvenninne jeg var på båtferie med. Vi var ca 11-12 år og fikk gjøre som vi ville, og det gjorde vi. Vi hadde en knøttliten gummibåt med liten påhengsmotor og bølgene var store. Vi slo på bølgene over hele sundet for å kjøpe is, og følte oss frie og nesten som tenåringer.

Hva ønsker dere alltid på rideren?

Det eneste som har vært fast på Di Derre-rideren så lenge jeg har vært med, er Twist og hvitvin. Før vi reviderte rider til å bli litt mindre tullete, sto det at vi skulle ha 8 store jumboposer med Twist, én til hver i bandet, pluss crewet. Vi vasser i sjokkis hele sommeren, og greier selvfølgelig (heldigvis) aldri å spise opp, for halvparten av oss spiser ikke engang Twist. Nå har vi redigert ned til én stor pose, og så har Jo Nesbø insistert på grapefruktjuice i tillegg. Helt uforståelig for oss andre, for han drikker den ikke, og blir like overrasket og lattermild hver gang jeg setter flaska demonstrativt foran ham. (Det ender som regel med at det er jeg som tar den med).

 Hva er den sangen du er mest stolt av å ha skrevet?

Det blir som å velge favoritter blant barna sine, så det går ikke an å svare med bare ett svar. Og det er forskjell på hvilke låter jeg selv liker best og hvilke publikum liker, og hvilke radioene velger å spille år etter år. Jeg er stolt av å ha skrevet «Won’t go near you again», fordi så mange mennesker har brukt den som soundtrack til livet sitt, og fordi den ble mitt gjennombrudd. Men jeg er også stolt av «Everyone’s Honesty», som jeg skrev i ett, eneste drag, uten å forandre ett ord. Men jeg syns kanskje «Sea of faces» og «Autumn Dawning» har noen av de fineste tekstene. Og så er jeg stolt av å ha laget «Fingerbøl» på piano og spilte den inn på plate ti minutter etter at den ble ferdigskrevet. 

Hva blir soundtracket til din/deres sommer 2019? 

Di Derre har nettopp kommet med ny singel: «Denne sangen er ikke om deg», som kommer til å følge oss både live og på radio i sommer. Men personlig kommer jeg til å høre på (og spille live på solokonsertene mine) en flott låt fra et norsk band som heter Hajk. Låta heter «Medicine», og har virkelig X-faktoren. Jeg gleder meg til å spille den på konsertene mine framover!

HER finner du billetter til festivalen!

Hans Petter Haaland